C. Forandringene tiden skapte i samfunnet på 1700-tallet.

Det Europeiske samfunn var i endring på 1700-tallet, industrialiseringen skjøt fart, som førte til at folk flyttet fra landet til de hurtigvoksende store byene. Med dette vokste det fram en ny samfunnsklasse – borgerskapet. Borgerskapet var folk av den samfunnsklassen som gjerne var bedriftseiere og handelsmenn, de var store og de var pengesterke, og de mente at ikke bare konger og adelen skulle kontrollere samfunnet alene, borgerskapet krevde innflytelse de og. Med en endring av økonomi og maktstruktur i samfunnet, økte folkets lyst på tilgang til kunnskaper og utdannelse. Langt flere tok utdannelse og et krav om opplysning til hele folket ble stadig klarere utover århundret. Dette er grunnen til at hundreåret ofte er blitt betegnet som opplysningstiden. Mange store filosofer dukket opp i Europa i dette århundret, filosofer som satte spørsmålstegn ved enhver opplest og vedtatt sannhet. Disse filosofene blir kalt opplysningsfilosofer. Navn som Locke, Hume, Voltaire, Rousseau, Diderot, Lessing og Goethe er velkjente personligheter, og de uttalte seg om både filosofi, vitenskap, samfunn og teater. Kunnskap var makt, og at retten til kunnskap ikke tilhørte bare overklassen alene. For at kongen skulle miste tittelen enevoldshersker, og adelen som marionetter i kongens hånd, måtte folket opplyses. I England var borgerskapet i konflikt med kongen og godseierne. Nye tanker om frihet, menneskeverd, og like rettigheter for alle begynte å gjøre seg gjeldende. På skolene ble det stilt krav om flere praktiske fag som moderne språk, geografi og matematikk. I den nye samfunnsklassen borgerskapet oppsto det en tradisjon med teselskap, der det ble diskutert politikk, kunst og litteratur. På 1700-tallet ble kulturlivet mer offentlig, langt flere deltok i kulturelle aktiviteter. Kirken og religion generelt mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen var i sterk utvikling i denne perioden. I Nederland og England ble mennesker av ulike religiøse oppfatninger latt være i fred fordi det var bra for handel, disse to statene ble fristeder for religiøs toleranse, og kirken måtte finne seg i å være underordnet staten for første gang etter middelalderen.