C. Forandringene tiden skapte i samfunnet på 1700-tallet.

Det Europeiske samfunn var i endring på 1700-tallet, industrialiseringen skjøt fart, som førte til at folk flyttet fra landet til de hurtigvoksende store byene. Med dette vokste det fram en ny samfunnsklasse – borgerskapet. Borgerskapet var folk av den samfunnsklassen som gjerne var bedriftseiere og handelsmenn, de var store og de var pengesterke, og de mente at ikke bare konger og adelen skulle kontrollere samfunnet alene, borgerskapet krevde innflytelse de og. Med en endring av økonomi og maktstruktur i samfunnet, økte folkets lyst på tilgang til kunnskaper og utdannelse. Langt flere tok utdannelse og et krav om opplysning til hele folket ble stadig klarere utover århundret. Dette er grunnen til at hundreåret ofte er blitt betegnet som opplysningstiden. Mange store filosofer dukket opp i Europa i dette århundret, filosofer som satte spørsmålstegn ved enhver opplest og vedtatt sannhet. Disse filosofene blir kalt opplysningsfilosofer. Navn som Locke, Hume, Voltaire, Rousseau, Diderot, Lessing og Goethe er velkjente personligheter, og de uttalte seg om både filosofi, vitenskap, samfunn og teater. Kunnskap var makt, og at retten til kunnskap ikke tilhørte bare overklassen alene. For at kongen skulle miste tittelen enevoldshersker, og adelen som marionetter i kongens hånd, måtte folket opplyses. I England var borgerskapet i konflikt med kongen og godseierne. Nye tanker om frihet, menneskeverd, og like rettigheter for alle begynte å gjøre seg gjeldende. På skolene ble det stilt krav om flere praktiske fag som moderne språk, geografi og matematikk. I den nye samfunnsklassen borgerskapet oppsto det en tradisjon med teselskap, der det ble diskutert politikk, kunst og litteratur. På 1700-tallet ble kulturlivet mer offentlig, langt flere deltok i kulturelle aktiviteter. Kirken og religion generelt mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen var i sterk utvikling i denne perioden. I Nederland og England ble mennesker av ulike religiøse oppfatninger latt være i fred fordi det var bra for handel, disse to statene ble fristeder for religiøs toleranse, og kirken måtte finne seg i å være underordnet staten for første gang etter middelalderen.

Blogging og nettsamfunn sammendrag

Kilde:
Dillevig m.fl.(2009). Nettoppnorsk SF Vg1.
Aschehoug, Oslo.


Den første nettsiden ble opprettet i 1989, nettsidens innhold var av informasjon om partikkelforskning som forskere kunne dele med hverandre. Fremover de neste årene iløpet av 1990-tallet var datamaskiner ett vanlig syn i de fleste hjem. På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet dukket Google og Wikipedia opp, samt en rekke nettsamfunn rundt om. I år 2004 ble begrepet web 2.0 lansert, web 2.0 representerte overgangen til et mer brukerstyrt Internett, der folk ble oppfordret til å skape, forme og bygge ut nettsteder. I år 2005 kom Youtube, som er det offisielle symbol på brukerstyrt Internett.

Internett har blitt en ny måte å kommunisere med andre mennesker på. Alle som har tilgang til det rette utstyr, sjekker eventuelt mobilen sin etter nye meldinger, eller logger på Internett for å se om noen har prøvd å kommunisere med dem via forskjellige kommunikasjonsprogrammer. Internett har bidratt til å minske populariteten for biblioteker ettersom det aller meste av informasjon er tilgjengelig for de fleste på Internett. Internett har også bidratt til at enhver mann i gata kan nå ut til verdens befolkning med sine meninger.

Den første blogg kom opp på Internett i år 1999, og nå i år 2010 spretter det opp nye blogger til alle tider. Blogger brukes til å spre sine meninger eller skrive om noe spesifikt som f.eks. politikk, eller bøker. De fleste blogger er private, men de finnes også firma-blogger som representerer ulike firmaer. Blogger er noe som er tilgjengelig for alle å opprette, det er idag veldig enkelt og det er helt gratis, og kan tjenes penger av ved å reklamere.

I et nettsamfunn som f.eks. Facebook eller Twitter, kan man lage sin egen profil, legge ut hva slags bilder man vil, og dele all slags informasjon. Det finnes et bredt spekter av muligheter i disse nettsamfunnene, men til felles har de alle det samme formål, kommunikasjon. Det finnes også nettsamfunn som gjør det mulig å legge ut sin CV på nett, i et forsøk på å skaffe seg arbeid.

På Internett etterlater man seg elektroniske spor overalt, bilder som man selv publiserer kan hele verden se. Hvis man skriver en krenkende kommentar til noen eller rasistiske kommentarer så kan det forfølge en resten av livet. Man må alltid være forsiktig med hva man etterlater seg på Internett, fordi man vil som regel alltid bli Googlet av personer man har blitt kjent med som er interessert i å finne ut mer om en, f.eks. en arbeidsgiver.

Takket være Internett spres nyheter i et ekstremt høyt tempo, enhver mann i gata kan hjelpe til å spre forskjellige nyheter, nyhetene formidles som regel ved bruk av blogger og nettsamfunn. Dette kalles borgerjournalistikk, dette gjør det mye mer komplisert for journalister å holde følge ettersom det er veldig mange mennesker som går rundt med mobil telefoner med Internett tilgang og kamera.

I fremtiden vil teknologiens raske utvikling gjøre det slik at det vil være ekstremt mye lettere å koble oss på Internett, nesten alle slags gjenstander vil være koblet opp på Internett og hastigheten vil også være langt raskere. Det vil bli viktig og nyttig for enhver person å kunne beherske nettkunnskapene.

Kilde:
Utdelt hefte, Blogging og nettsamfunn.